Nynorskordboka
opprusta 1
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| opprusta | opprusta | opprusta | opprusta |
Tyding og bruk
som er rusta i stykke;
som er korrodert
Døme
- bilen var heilt opprusta
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| opprusta | opprusta | opprusta | opprusta |